Betway er bare et av firmaene som nå kan operere i Sverige

De beste casinoene 2020:
  • JOY CASINO
    JOY CASINO

    1 plass etter spilleromtaler

  • CASINO-X
    CASINO-X

    2. plass! Bonuser for nye spillere!

Systemet som kollapset

Noen hevder Sverige aldri blir det samme etter bГёlgen med asylsГёkere som kom i fjor. NГҐ frykter politiet i nabolandet vГҐrt en ny systemkollaps.

TEKST: Steinar Suvatne FOTO: Øistein Norum Monsen

(Dagbladet): 15 000 biler stoppes hvert døgn. Nå en Volvo 240. Så en sliten Caravelle, før to jegere på vei fra Danmark må svare på spørsmål. Det blåser stramt og surt, slik det alltid gjør her, noen få meter inn på svensk jord. Bak oss ligger den berømte broen over Øresund. Framfor oss ligger Sverige, landet 163 000 flyktninger ankom i 2020.

Det er mer enn fem ganger mer enn Norge fikk.

Etter strГёmmen av flyktninger for alvor tiltok i styrke, sjekker svensk politi nГҐ hver eneste bil og hver eneste passasjer. Vennlig, men bestemt, fordi dette er alvor. Hver dag avdekkes ett eller to forsГёk pГҐ menneskesmugling. Hver dag lurer noen seg forbi. Hver dag kommer nye asylsГёkere.

– Dette er en historisk hendelse. Det har kommet sГҐ uhГёrt mange mennesker pГҐ kort tid. Det endrer hele vГҐrt skolesystem, hele vГҐrt sett ГҐ tenke pГҐ, hele integreringa, alt mulig. Det kommer ikke til ГҐ bli det samme igjen, sier Martin Hero, politiets innsatsleder ved grensen.

– Vi kollapset

Svensk politi bruker enorme ressurser pГҐ ГҐ kontrollere grensen til Danmark, og i den sure pГҐlandsvinden har de dГёpt seg selv В«FrontlinjenВ». Her utkjempes slaget for ГҐ holde det svenske velferdssystemet flytende, kampen for ГҐ kontrollere den uendelig menneskestrГёmmen.

De beste casinoene 2020:
  • JOY CASINO
    JOY CASINO

    1 plass etter spilleromtaler

  • CASINO-X
    CASINO-X

    2. plass! Bonuser for nye spillere!

– Sverige blir aldri det samme, sier du?

– Nei, det vil jeg pГҐstГҐ at det ikke blir, sier han bestemt.

Hero mener det svenske systemet В«kollapset i fjorВ», da Migrationsverket sendte mannlige flyktninger ut pГҐ gatene alene fordi det var ikke sengeplasser til annet enn kvinner og barn. Det kom rett og slett for mange mennesker.

Flyktninger under radaren

Innsatslederen styrer arbeidslaget av politimenn- og kvinner som skal vokte grensa og han er bekymra. Mens han mГёter flyktningstrГёmmen, fГҐr skurkene i denne tungt kriminelle delen av Sverige stadig friere leide.

– Daglig merker vi at vi ikke har tid til hverdagskriminaliteten, for personalet stГҐr jo her ute. Vi syns nok ikke like mye i ute i gatene, heller. Vi har ikke sГҐ mye tid til ГҐ gjГёre vanlig politiarbeid lenger, legger Hero til.

Mange av flyktningene han gir videre til Migrationsverket forsvinner under jorda for alltid. De har ikke kjangs i havet til å få opphold i Sverige, og de vet det godt. Lykkes de derimot med å smyge seg under Martin Heros radar, står kjeltringene i Malmö med åpne armer for å ta dem i mot. Mer enn ti gjenger kjemper om hegemoniet i Sveriges tredje største by, og deres behov for løpegutter, langere og fotsoldater er like uendelig som flyktningstrømmen selv.

– Dette er et spindelvev, alt henger sammen. Spesielt de arabiske gjengene tar til seg flyktninger, hevder В«DraganВ», en kjent skikkelse i MalmГ¶s kriminelle underverden.

Vanligvis hadde han heller tatt ei kule enn ГҐ snakke med to norske journalister, men В«DraganВ» har bestemt seg for ГҐ gГҐ den smale sti framover. 29-ГҐringen skal legge en 20-ГҐrig karriere som kriminell pГҐ hylla. Bare Г©n siste rettssak denne uka, sГҐ er han ferdig, hevder han hardnakket og viser oss bilder av sine barn.

– De behГёver jo en pappa.

– Jeg er serber, ikke svensk

Politiet i Malmö forteller om enorme mengder ulovlige våpen og stor voldsbruk i byen. Problemene i forsteder som Rosengård er velkjent. Malmös store innvandrerbefolkning er jevnt over svakt integrert i samfunnet og på arbeidsmarkedet. Opptøyer har funnet sted før, og vil finne sted igjen. Historien om «Dragan» er derfor også fortellinga om virkeligheten som kan vente noen av flyktningene som faller utenfor.

– Jeg er fГёdt i Sverige og bodd her hele livet. Men svensk? Nei, jeg er serber, sier В«DraganВ» mens han viser oss rundt i det MalmГ¶ besГёkende ikke ser sГҐ lett: Hvitvasking, prostituerte, gjenger, vold og narkotikasalg. – Politiet har masse teknologi, men de er dumme. Vi har alltid kontroll pГҐ politiet. Det er ikke vanskelig for oss ГҐ drive business i MalmГ¶, fortsetter han.

Om det skulle vГ¦re noen som helst tvil: I В«DraganВ» sin verden er business synonymt med pengeutpressing, narkosalg og voldsbruk. Det er dГ©t han er sikta for, og dГ©t han har sona syv – ГҐtte ГҐr av livet sitt for. PГҐ det meste hadde В«DraganВ» 58 mobiltelefoner i operativ drift og 180 fotsoldater under seg. I flere ГҐr tilhГёrte en liten flik av MalmГ¶ ham og bare ham.

Mens det innvandringskritiske partiet Sverigedemokraterna har fått mye oppmerksomhet i Norge de siste åra, har også Sverige markante stemmer som er positive til innvandring. Seinest i går gikk statsminister Stefan Löfven i går ut mot høyrepartiet Moderaternas bekymringsmelding rundt antall asylsøkere til Sverige.

– Vi skal skape mottak som gjГёr at velferden skal fungere for alle som bor i Sverige, sa LГ¶fven og lovet samtidig at innvandringen ikke ville gГҐ utover velferdsnivГҐet, slik hГёyresida frykter.

Falske papirer

Skal vi tro Martin Hero i Malmö-politiet vil det bare bli enklere for kriminelle i Malmö framover: Flyktningstrømmen fratar politiet ressurser, og gir gjengene tilfang av billig arbeidskraft. «Dragan» er langt på vei enig.

– Politiet kan ta meg, men det spiller ingen rolle. Da stopper vi bare driften i en uke, og sГҐ tar noen andre over mens jeg er inne. Det er sГҐ mange av oss, og politiet kan ikke ta alle. De kommer med 18 mann, vi kommer med 180, hevder han.

For mange innvandrere i Malmö er kriminalitet ikke en uheldig skjebne: Det er selve veien og livet. «Dragan» begikk sitt første lovbrudd som 8-åring da han moste naboens bil med en hammer etter naboen punkterte fotballen hans. Så begynte han å selge sprit til tenåringene på skolen for ti kroner slurken. Sin første pistol fikk han som 13-åring, da han var 17 solgte han kokain på fulltid og eide en halv pizzeria.

– Flyktninger fГҐr falske ID-papirer av gjengene og mange tar jobber for dem, pГҐstГҐr han.

På arbeidsmarkedet er saken en helt annen: Tall fra Statistiska Centralbyrån i Sverige viser at 64 prosent av flyktninger til Malmö står uten jobb etter ti år i landet.

Norske problemer

Alexandra Garbeska ved ArbetsfГ¶rmedlingen tror ogsГҐ Norge vil slite dersom spГҐdommer om asylventetid pГҐ tre – fire ГҐr slГҐr inn.

– Ja, det tror jeg. Om vi tenker oss en tannlege som ikke har jobbet pГҐ fire ГҐr sГҐ vil den personen bruke mye lenger til pГҐ ГҐ finne tilbake til sitt yrke, sier hun og presierer:

– Det blir vanskeligere ГҐ komme i jobb for hver dag en stГҐr utenfor arbeidsmarkedet. Det gjelder alle, ikke bare flyktninger.

Det er ogsГҐ dette Sylvi Listhaug tenker pГҐ nГҐr hun sier at В«svenske tilstanderВ» er noe ГҐ frykte. En flyktningstrГёm som kveler politiet, kollaps i asylsystemet, kriminalitet blant innvandrere, ghettofisering i storbyene og hГёy arbeidsledighet.

– Dette er selvsagt en av de sakene som gjГёr at hГёye ankomster av migranter er bekymringsfull. NГҐr mange lever pГҐ siden av arbeidslivet over lang tid blir det vanskeligere og vanskeligere ГҐ fГҐ dem tilbake i jobb, og samfunnet mГҐ betale regningen, sier Listhaug til Dagbladet.

Listhaug: – Velferdsmodellen er truet

SГҐ mange som 63 000 kan stГҐ i asylkГё til Norge ved ГҐrets slutt. Mange av disse mГҐ belage seg pГҐ flere ГҐrs ventetid, for sГҐ ГҐ ut i et arbeidsmarked hvor ledigheten akkurat nГҐ er hГёyere enn pГҐ lenge.

– Min bekymring er at dersom vi ikke tar grep for ГҐ redusere tilstrГёmningen og for ГҐ integrere de som fГҐr opphold, ja sГҐ vil det til slutt gГҐ ut over velferdsmodellen vГҐr, fortsetter Frp-statsrГҐden.

– Hva kan du gjГёre?

– Ved ГҐ sГёrge for at Norge ikke er blant de mest attraktive landene ГҐ sГёke seg til gjennom blant annet de innstrammingsforslagene vi skal legge fram over pГҐske, og ved ГҐ legge til rette for en sГҐ rask og effektiv integeringsprosess som mulig. Vi mГҐ sГёrge for at de som skal bli her yter sin andel, sier Listhaug.

Med en vedvarende lav oljepris og ditto vedvarende asylstrøm til Norge, sier forskere Dagbladet har vært i kontakt med at den norske integreringa kan få trekk som minner den svenske. De sier flyktninger er den arbeidsgruppa som først faller fra når konkurransen om jobbene strammer seg til, slik det nødvendigvis gjør når ledigheten går opp.

– Inhumant

På den danske sida av Øresundsbroa har myndighetene tatt knallhard affære med saken. Vedtaket om å konfiskere asylsøkeres verdisaker høstet internasjonal oppmerksomhet, og danskene, som er unntatt fra migrasjonsspørsmål under EU-traktaten, har bare sagt ja til å ta imot 1000 av de drøyt 160 000 asylsøkerne som EU skal relokere de neste årene.

– Jeg mener helt bestemt at Danmark fГёrer en inhuman asylpolitikk, sier Mette Nielsen til Dagbladet.

Hun er medlem i Welcome to Denmark, og gikk pГҐ lГёrdag i demonstrasjonstog for fri asyl til Danmark. For ГҐ fГҐ oppmerksomhet rundt saken kledde hun og flere andre seg naken ned til underbuksa.

– Nakenheten har to dimensjoner. Den ene er det rent faktiske, at det er kaldt ute, og dem som kommer hit trenger varme klГ¦r. Den andre er symbolsk, og skal vise hvor kald vi synes dansk asylpolitikk er, forklarer Nielsen, mens hun fortsetter ГҐ ta pГҐ seg klГ¦rne igjen.

Frykter ny kollaps

En drГёy time senere deltar flere kjente danske nynazister i en en marsj mot innvandring til Danmark. For Frihed, som den danske avlГёperen fra Pegida kaller seg, lar de danske flaggene vaie i den steile KГёbenhavn-vinden.

В«Vi lar oss ikke tieВ», lyder et av bannerne, trygt beskyttet av det danske opprГёrspolitiet. I bakgrunnen hyttes det med nevene og det ropes В«ingen rasister i vГҐre gaterВ». Situasjonen er amper, og politiet har sitt sГҐre strev med ГҐ beholde kontroll og fatning.

– Vi vil ha landet vГҐrt tilbake, sier Г©n For Frihed-demonstrant til Dagbladet, mens han strammer boblejakka ekstra godt til.

Det blГҐser surt i KГёbenhavn ogsГҐ, og den kalde vinden holder forelГёpig flyktningene pГҐ et nivГҐ samfunnet her og i Sverige kan hГҐndtere. 1072 kom til Sverige i januar, men nГҐr den kalde vinden forsvinner vil tallet stige dramatisk.

Og da, nГҐr den sure vinden avtar, frykter politimann Martin Hero pГҐ grensa enda en asylkollaps.

– Ja, kommer det like mange som det gjorde sГҐ vil jeg pГҐstГҐ at det kollapser igjen. NГҐ er vi bedre forberedt, nГҐ vet vi hva som venter, men ja, vi fГҐr se, sier han, idГ©t enda et surt vindkast tar tak i jakka hans.

Enda har Hero tid til forberede seg, så lenge vinden er så kald som nå. Men når våren kommer, når den milde brisen når Øresund, da må han være klar, for da kommer enda en bølge med flyktninger til Sverige.

Aftenposten

Politikk

EU-ekspert: Langt flere kan være ofre for Nav-skandalen

Navs feiltolkning av regelverket kan gjelde langt flere enn det som til nå er kjent. De samme reglene gjaldt nemlig også før 2020, ifølge EU-kjenner Paal Frisvold. Nå skal landets tingretter gjennomgå alle Nav-dommer.

– Endringen av EU-forordningen i 2020 var bare en korreks og en presisering av regelverket for trygdeordninger fordi enkelte land hadde feilvurdert det. De samme reglene om fri flyt har vært gjeldende hele tiden, sier Frisvold til NTB.

Han har jobbet tett på EU siden 1997 og driver i dag nettstedet europeiskpolitikk.no.

Tidsskille

Med andre ord har grunnpremissene for trygderettigheter vært de samme siden helt siden EØS-avtalen trådte i kraft i 1994, ifølge Frisvold. Det kan bety at langt flere kan ha blitt ofre for Navs feiltolkning av regelverket.

Så langt er det kjent at minst 48 personer blitt uskyldig dømt for trygdesvindel fordi de oppholdt seg i et annet EØS-land mens de mens de mottok sykepenger, arbeidsavklaringspenger eller pleiepenger, noe de altså etter reglene har rett til.

Foruten disse er det så langt kjent at rundt 2.400 personer uriktig fått krav om tilbakebetaling, ifølge Nav.

Men til nå har Nav satt 2020-forordningen som et slags tidsskille i saken. I et brev som Arbeids- og sosialdepartementet sendte til Nav tirsdag, går det fram at Nav kun jobber med å gjennomgå saker fra 1. juni 2020, da den nye forordningen trådte i kraft.

Tingrettene skal gå gjennom alle Nav-dommer

Landets tingretter skal gå gjennom alle dommer om Nav-bedrageri siden 2020. Det kan dreie seg om mer enn 6.000 dommer.

Seksjonssjef Yngve Brox i Domstolsadministrasjonen opplyser til Bergens Tidende at tingrettene ikke klarer å identifisere dommene som handler om den aktuelle problemstillingen gjennom søk i systemene. Derfor må alle dommer om Nav-bedrageri gjennomgås.

– På eget initiativ går nå landets tingretter gjennom alle dommer om Nav-bedrageri avsagt fra 2020. Det er snakk om rundt 900 hvert år, sier han.

Han kan ikke utelukke at det er flere dommer som er feilaktig avsagt enn de som allerede er kjent.

Autopilot

Frisvold er også svært kritisk til EFTAs overvåkingsorgan ESA, som skal sikre at EFTA-landene Norge, Island og Liechtenstein gjennomfører og følger reglene i EØS-avtalen.

– Hvorfor har ikke ESA tatt tak i dette? De har helt oversett problemet og ikke gjort jobben sin, slår Frisvold fast.

Han mener også at norske myndigheter reagerer på autopilot når EU kommer med nye forordninger.

– De refererer bare til forordningene uten å ta selve saken og konsekvensene inn over seg, sier han.

I et notat som den rødgrønne regjeringen publiserte om EU-forordningen i 2020, heter det at «Rettsakten framstår som lite kontroversiell. Det dreier seg vesentlig om justeringer av teknisk art som ikke er problematiske sett fra et norsk synspunkt».

Advokat John Christian Elden mener at Folketrygdloven burde vært endret i tråd med EU-forordningen.

– Hovedproblemet i Nav-skandalen er at det som står i den norske folketrygdloven, rett og slett er feil. Det mest naturlige når man tar inn en EU-forordning, er at man samtidig endrer den norske lovteksten som sier det motsatte, sier Elden til NTB.

Så mye bygg kan du ha i brødet

Forskere har undersøkt hvor mye bygg du kan ha i brødet uten at det går utover volum og struktur.

Kostholdsrådene anbefaler at vi spiser grove kornprodukter hver dag og velger produkter med et høyt innhold av fiber og fullkorn. Det er imidlertid stor forskjell på ulike typer fiber og fibrene i råvarene påvirkes ulikt under behandling.

Det er ikke sikkert at fibrene som fantes i begynnelsen er intakte og har beholdt sine spesielle helseegenskaper etter for eksempel baking. Dette gjelder spesielt betaglukaner.

Betaglukan er en gruppe kostfiber som finnes i blant annet bygg, havre, sopp og gjær.

Hvis du erstatter hvete med bygg i en brødoppskrift, minker brødets volum fordi strukturen endrer seg og blir mer kompakt. Mange forbrukere opplever dermed at brødet får en dårligere kvalitet.

Uten ekstra gluten

Forskere ved Nofima har undersøkt hvor stor andel bygg som kan inngå i et brød uten å tilsette ekstra gluten.

– Våre forsøksbrød viser at det er mulig å bruke opptil 40 prosent bygg og beholde et akseptabelt brødvolum og krummestruktur, sier Anne Rieder.

– Målet er å kunne bake et optimalt brød med så mye som mulig av betaglukanenes helseeffekter intakt. I forlengelsen håper vi å kunne fremstille andre produkter med sikre effekter.

Utfordrende enzymer

Under heving begynner enzymer som finnes naturlig i korn å bryte ned lange betaglukankjeder til kortere kjeder. Det er et problem, for jo større betaglukanmolekylene er, desto bedre effekter har de.

Fenoliske syrer

Fenoliske syrer er en type antioksidanter som har helsefremmende og krefthemmende egenskaper. Prosesseringsmetoden har stor betydning for mengden tilgjengelige fenoliske syrer. Fermentering med melkesyrebakterier øker innholdet av fenoliske syrer betraktelig.

Derfor forsøker forskerne, gjennom ulike former for varmebehandling, å «slå av» disse enzymene.

– Varmebehandlingen har en viss effekt, men det er fortsatt enzymaktivitet etter lang tid. Surdeig og lange liggetider, samt innblanding av malt, gir også høy enzymaktivitet, sier Rieder.

Sammen med forskerkollega Simon Ballance har hun utviklet en metode for å måle molekylstørrelse.

– Metoden bruker vi til å måle hva som skjer med betaglukanene ved heving og baking, forteller Rieder.

Forskerne tar prøver av ulike deler av deigen under heving og baking, ser på molekylstørrelsen og kan dermed se hvor mye betaglukanene blir påvirket av de ulike prosesseringsstegene.

Binder kolesterol og påvirker viskositet

Neste steg etter å ha funnet ut hvordan man kan beholde store betaglukanmolekyler gjennom heving og baking, er å undersøke hvordan betaglukanene virker i kroppen. Betaglukanene påvirker viskositeten, altså hvor tregtflytende mage- og tynntarminnholdet er, og binder kolesterolrike gallesafter som kommer ut i tynntarmen slik at disse ikke tas opp igjen like raskt og i like stor grad.

– Det er betaglukanenes størrelse, løselighet og biotilgjengelighet som avgjør hvor gode de er som viskositetspåvirkere og kolesterolbindere, sier Svein Halvor Knutsen.

Biotilgjengelighet angir i hvor stor grad forskjellige næringsstoffer tas opp i tarmen og i kroppens celler. For å kunne måle på biotilgjengeligheten bruker forskerne en modell for munn, mage og tynntarm og tar prøver av hvordan ulike komponenter i maten påvirkes av fordøyelse.

Forskerne har også utviklet en annen tarmmodell som simulerer tykktarmen. Her studerer de hvordan fiber brytes ned og utnyttes av tarmfloraen.

– Nedbrytningen av betaglukaner skjer i tykktarmen, og i vår modell kan vi studere hvordan betaglukanene brytes ned av tarmfloraen, sier Knutsen.

Metabolsk syndrom

Metabolsk syndrom rammer cirka 30 prosent av den norske befolkningen. Syndromet kjennetegnes ved bukfedme og minst to av følgende: dyslipidemi, insulinresistens, betennelse (inflammasjon) og høyt blodtrykk.

Metabolsk syndrom er i seg selv ingen sykdom, men øker risikoen for de store folkehelsesykdommene som hjerte- og karsykdom og type 2-diabetes.

Man vet ikke hvordan metabolsk syndrom oppstår, men både arv og miljø spiller inn. På dette området gjenstår det mye forskning, og økningen i antallet personer med metabolsk syndrom viser at det haster med å finne ut mer.

Havre mot metabolsk syndrom

Havre inneholder flere komponenter som potensielt kan påvirke metthetsfølelse og dermed kan påvirke vårt matinntak og måltidsmønster. Gjennom å kombinere dem på riktige måte kan det være mulig å skreddersy matvarer med ekstra metthetseffekt.

Det er mye som tyder på at det ikke bare er én bestanddel som påvirker metthet, men at det er et samspill mellom flere faktorer, der prosessering er viktig, så vel som innhold av både fiber, galaktolipider og fenoliske syrer.

– Vi undersøker nå hvilke komponenter som gjør at vi kjenner oss mer mette når vi spiser havre, sier seniorforsker Bente Kirkhus i Nofima.

Forskerne studerer havrens evne til å forebygge metabolsk syndrom. Derfor fokuserer de også på komponenter i havre som potensielt kan regulere blodsukker og redusere blodtrykk.

I en pilotstudie noterte forskerne at forsøkspersoner kjente seg mettere etter å ha spist grøt lagd på havremel enn på havregryn.

– Vi tror det skyldes at grøten gjort på mel flyter tregere gjennom fordøyelseskanalen fordi en større andel av betaglukanene blir tilgjengelig. I tillegg frigjøres trolig lipider og fenoliske syrer bedre i melet enn i grynene, sier Kirkhus.

Skanner magesekken

Neste steg i studien er å undersøke hva som skjer i kroppen når forsøkspersoner spiser to grøter med likt næringsinnhold, men ulik struktur, der den ene grøten gjøres på havremel og den andre på havregryn.

– Hensikten er å få et bilde av hvordan magesekken tømmes og se dette i sammenheng med metthetsfølelse og nivå av metthetshormoner i blodet. Fordi hver enkelt person skal teste begge de to grøtvariantene, håper vi på å få et relevant bilde av forskjellene, sier Kirkhus.

Forsker på kornets sunne næringsstoffer

Hos matforskningsinstituttet Nofima pågår flere forskningsprosjekter der målet er å utnytte de sunne komponentene i kornet på best mulig måte.

To slike prosjekter er Optifiber og Oatmet. Nofima-forskerne Svein Halvor Knutsen og Anne Rieder studerer to ulike aspekter ved kostfiber, og da spesielt betaglukan i prosjektet Optifiber. Sammen med Stefan Sahlstrøm og Ann Katrin Holtekjølen jobber de med byggkorn og møllefraksjoner. De undersøker hva som skjer med betaglukanfibrene under prosessering og sammen med baker André Løvaas ser de på hva som skjer med brødet når betaglukaninnholdet øker.

– I prosjektet Oatmet undersøker vi hvilke komponenter som gjør at vi føler oss mette når vi spiser havre, sier seniorforsker og prosjektets leder Bente Kirkhus i Nofima. Aktuelle komponenter er, i tillegg til fiber, fenoliske syrer og galaktolipider (fettstoffer).

Begge prosjektene er finansiert av Forskningsmidlene for jordbruk og matindustri.

De beste casinoene 2020:
  • JOY CASINO
    JOY CASINO

    1 plass etter spilleromtaler

  • CASINO-X
    CASINO-X

    2. plass! Bonuser for nye spillere!

Anmeldelser av de beste kasinoene
Legg att eit svar

;-) :| :x :twisted: :smile: :shock: :sad: :roll: :razz: :oops: :o :mrgreen: :lol: :idea: :grin: :evil: :cry: :cool: :arrow: :???: :?: :!: