Vi oppsummerer det siste tiåret innen iGaming – Les mer her!

De beste casinoene 2020:
  • JOY CASINO
    JOY CASINO

    1 plass etter spilleromtaler

  • CASINO-X
    CASINO-X

    2. plass! Bonuser for nye spillere!

Vi oppsummerer det siste tiåret innen iGaming

2020 har snudd til 2020. Dette betyr at et helt nytt tiår også er på vei. Det siste tiåret har vært veldig interessant for online kasinoer. Når vi ser 10 år tilbake, var det bare noen få av dem. Nå er det så mange at det har blitt vanskelig å velge de beste og nye casinoer slippes enda raskere enn nye Netflix show. Alt dette har også kommet med mange nye forskrifter. Selv om alt fremdeles var ganske enkelt for bare noen få år siden har mye endret seg. Mange land, ekskludert Norge, satt forskjellige regler for operatørene hvis de ønsker å tilby spiltjenester i landet deres.

I 2020 fulgte Sverige med på trengen av selvregulering. Heldigvis handler det ikke bare om regler. Tiåret har også brakt oss en massiv utvikling i spill. Og hvem skulle trodd for 10 år siden at i 2020 er rundt 50% av pengespill på en eller annen mobil enhet.

Spill i alle mulige former og farger

Spill er også svært forskjellige siden 2020. Det er spill inne i spillene og grafikk er som fra en Hollywood-film. Det betyr at spilleautomater har blitt mye mer underholdende. Skjønt, det er fremdeles de som liker å spille old school-spill, og for dem er det fortsatt utviklere som utvikler slike spill. Hvis noen blir spurt om den mest berømte utvikleren i tiåret, vil sannsynligvis nesten alle svare “NetEnt”. De er helt klart en av de mest vellykkede i markedet. Spesielt i Norge og resten av Skandinavia. Skjønt, de har fått mange konkurrenter på vei også.

Når vi ser på kasinoene, har utallige av dem stengt dørene i løpet av få år, og noen av dem i løpet av noen måneder fra åpningen. Fortsatt mener noen forretningsfolk at det å åpne et casino er en enkel måte å tjene penger på. Men spillere som oss er ikke lette å lure. Casinoet må være bra for at noen skal spille der. Og for at et casino skal tjene penger, må folk faktisk spille der lenge. Forestill deg utviklingen industrien har gått gjennom på bare 10 år. Prøv nå å forestille deg, hvor det vil være i 2029. Spennende, eller hva?

Statsviter’n

Dette er en blogg om politikk, historie, menneskerettigheter og mye annet

Lever vi i en mer voldelig verden?

Terrorisme, kriger og andre tragedier dominerer avisoverskriftene og TV-nyhetene. De blir dekket så ofte og omfattende at de skaper et inntrykk av at verden er i ferd med å bli mer voldelig. Tro det eller ei, og jeg tør vedde på at de fleste av dere ikke vil tro det, verden som vi bor faller ikke sammen. Det blir ikke mer voldelig og farlig. Faktisk er verden i ferd med å bli mer fredelig. Selv om formidable utfordringer gjenstår, har man de siste tiårene sett en nedgang i antallet kriger, terroristangrep (dette varierer), ensidig vold og drap.

I disse dager er det enkelt å være pessimistisk med tanke på verdenssituasjonen. Syria, Irak, Den sentralafrikanske republikk, IS, Boko Haram, flyktninger og skyteepisoder på skoler skaper inntrykk av at vi lever i helt unike voldelige tider. Dersom du baserer ditt verdensbilde utelukkende på nyhetene vil du være tilbøyelig til å tro at verden blir stadig mer voldelig. Som den kjente Harvard-psykologen,- lingvisten og- forfatteren Steven Pinker sier: ”News is about things that happen”. Han har et godt poeng. Det er gode grunner til at journalister skriver om kriger og ikke fred. De ser behovet for å dekke saker hvor det har skjedd skolemassakrer, men ikke tilfeldige og vanlige skoledager. Vi bli tilknyttet hendelser siden de kan frembringe sterke følelser hos oss. Hvem blir sint eller urolig over at en by ikke blir bombet? Eller at barn ikke blir kidnappet? Denne følelsesmessige tilknytningen kan forklare hvorfor vi glemmer eller overser bevisst eller ubevisst de langsiktige trendene som tegner et annet bilde av verden. Hverdagsjournalismen fanger ikke opp de underliggende og brede trendene som forteller oss en annen historie. Dette er en historie som gir hos håp og hjelper oss til å skape mindre hyperbolske vurderinger av verdenssituasjonen.

Positive trender:

De beste casinoene 2020:
  • JOY CASINO
    JOY CASINO

    1 plass etter spilleromtaler

  • CASINO-X
    CASINO-X

    2. plass! Bonuser for nye spillere!

The Better Angels Of Our Nature-Why Violence Has Declined- by Steven Pinker er en av de viktigste bøkene som har blitt skrevet om vold og menneskenaturen. Det er et monumentalt verk og en tankevekker for alle pessimister som klamrer seg til deres dystre visjoner for framtiden. Boken ble publisert i 2020. Pinkers hovedargument er at det har vært en bemerkelsesverdig, men lite lite anerkjent langsiktig nedgang i voldsnivået på verdensbasis. Dette gjelder alle voldstyper. Denne nedadgående trenden går tilbake til 10 000 år før Kristus. Hans budskap er at vi lever i den mest fredelige perioden i menneskehetens historien. Til tross for tilbakeslag har det vært en generell nedgang i kriger, folkemord, terrorisme og drap. Dette er ikke tomme og grunnløse påstander, men snarere påstander basert på robust statistikk og gode argumenter som dekker over 700 sider med tekst og 70 sider med fotnoter. Kvantitativ fredsforskning har støttet flere av Pinkers argumenter.

Færre kriger

Et av de fremste kjennetegnene ved etterkrigstiden har vært at antallet kriger har gått betydelig ned. Dette omfatter interstatlige kriger (kriger mellom stater) og stormaktskriger. Etter slutten på den kalde krigen har verden vært vitne til stadig færre intrastatlige kriger. Særlig gjelder dette borgerkriger. Færre mennesker har blitt drept i kriger, selv om utviklingen ikke har vært lineær.

Interstatlige kriger-spesielt høy-intensitetskonflikter- har forekommet sjeldnere siden 1989. Tall fra Fredsforskningsinstituttet PRIO og Konfliktdatabasen ved Uppsala universitetet (UCDP) viser at det har vært mindre enn gjennomsnittlig en interstatlig konflikt hvert år siden 2000. Til sammenlikning var det nesten gjennomsnittlig tre konflikter på 1980-tallet. Det har vært en generell nedgang i kamprelaterte dødsfall siden annen verdenskrig til tross for at krigene i Syria og Jemen har bidratt til å øke disse dødsfallene de siste årene. Ingen krig mellom stormakter har brutt ut siden Koreakrigen på begynnelsen av 1950-tallet-selv om det er uenighet om Kina var å anse som en stormakt i det hele tatt. Kriger mellom stormakter pleide å forekomme ofte i århundrene som vi har lagt bak oss, men nå har antallet slike type kriger gått ned til null.

Det er flere forklaringer på hvorfor det har blitt stadig færre kriger:

1) Det har blitt sterkere normative føringer mot å starte kriger. Unntakene er i selvforsvarssituasjoner og i tilfeller hvor FNs Sikkerhetsråd har gitt grønt lys til krig. Statenes atferd er i større grad enn tidligere begrenset av folkeretten og organisasjoner. Medlemskap i internasjonale organisasjoner som FN, NATO og EU har i betydelig grad svekket risikoen for kriger mellom stater.

2) De økte kostnadene og mindre gevinstene ved krigføring har gjort det mindre attraktivt å føre krig. Den kapitalistiske fredsteorien innebærer at utviklede stater ikke går til krig mot hverandre. Mer handel og økonomisk gjensidig avhengighet fører til færre militære konflikter siden de svekker incentivene for militær aggresjon.

3) Spredningen av demokratier har hjulpet en del. Det større antallet demokratier i verden har spilt en viktig rolle i å få ned antallet militære konflikter. Dette henger sammen med at demokratier har innebygde mekanismer til fredelig konflikthåndtering. Påstanden om at demokratier ikke går til krig mot andre demokratier har fått solid empirisk støtte.

4) Bruken av fredsbevarende styrker har spilt en positiv rolle. Fredsskaping og –bygging har blitt fått større prioritet enn tidligere.

5) Større økonomisk utvikling har gitt muligheter og dempet konfliktnivået.

6) Stater har fått flere kapasiteter og mekanismer for å håndtere misnøye og hindre eskalering av vold.

I 2020 rapporterte UCDP om 40 væpnede konflikter, en økning fra 34 konflikter i 2020. En væpnet konflikt her defineres som en konflikt om territorium eller makt hvor bruken av bevæpnede styrker fører til minst 25 kamprelaterte dødsfall i et kalenderår. Av disse partene må en av dem være regjeringen eller staten. En konflikt med mer enn 1000 kamprelaterte dødsfall er krig. UCDP har registrert en oppadgående trend de siste tiårene når det gjelder internasjonaliserte væpnede konflikter-det vil si konflikter hvor en eller flere stater bidro med styrker til en eller begge parter. Imidlertid er det i dette tiåret at man finner året med det lavest antallet aktive konflikter etter den kalde krigens slutt. Væpnede konflikter går opp og ned. Krigen i Syria og eskalering av vold i Afghanistan, Irak, Sør-Sudan, Nigeria og Ukraina har gjort 2020 til det dødeligste året siden den kalde krigens slutt. Til tross for dette forblir krigsdødsfallene i 2020 lavere enn høyintensitetskrigene i det forrige århundre. Færre mennesker ble drept av krig i 2020 enn i store kriger som Korea-krigen, Vietnam-krigen, krigen mellom Iran og Irak og krigen mellom Eritrea og Etiopia. Vi må ha et historisk perspektiv når vi skal vurdere dagens væpnede konflikter. Ved å gjøre det vil vi være i en bedre posisjon til å trekke slutninger om konfliktnivået i verden
Kilde: Center for Systemic Peace

Flere fredsavtaler

Det voksende antallet fredsavtaler er en del av en bredere positiv trend som har vart de siste årene. Siden 2020, da kun en avtale ble inngått, har flere fredsavtaler blitt inngått. Det har vært tilbakeslag, som for eksempel da våpenhvilen mellom Tyrkia og kurderne ble brutt i 2020, men det er verdt å minne om framgangen i verden representert ved fredsavtaler eller våpenhviler. Ifølge forskere på UCDP ble ti fredsavtaler inngått i 2020. Fire av avtalene ble inngått i Sør-Sudan, tre på Filipinene, en i Sudan, en i Jemen og en i Mosambique. Imidlertid har noen av disse avtalene vært skjøre. Det er fortsatt konflikter i Sør-Sudan og Jemen. Situasjonen i Mosambique er fortsatt spent. Bare tiden vil vise om en bærekraftig fred vil nå også de tre landene. På Filipinene har fredsprosessen redusert voldsnivået i betydelig grad-en voldspiral som har vart de siste tyve årene. I tillegg foregår det i skrivende stund fredssamtaler mellom Colombias myndigheter og FARC-geriljaen. Dersom man oppnår enighet om fred vil dette markere slutten på en femti år gammel konflikt.

For en måned siden kom en delvis og tidsavgrenset våpenhvile i Syria i stand takket være USA og Russland. Kampene skulle ta en midlertidig slutt-i håp om å bringe humanitær hjelp til sivile og tenne et håp om fred i det krigsherjede landet. Denne avtalen ble akseptert av Assad-regimet og syriske opprørere. Terroristgrupper som Jabhat al-Nusra og IS ble utelatt fra våpenhvileavtalen. Våpenhvilen har vist seg å være mer effektiv og robust enn forventet. Til tross for utfordringer og brudd har dødsfallene gått ned, og fryktnivået er lavere nå enn tidligere. Dette representerer et glimt av håp for det syriske folket og resten av verden. Det kan føre til en vedvarende våpenhvile, som igjen kan bane veien for en endelig politisk løsning på krisen i Syria.

Mindre terrorisme

Terrorisme er en reell og dødelig trussel, noe de nylige angrepene i Brussel viste oss på den mest tragiske måten. Imidlertid må vi ikke overvurdere terrortrusselen. For det første er ikke terrorisme et nytt fenomen. Moderne terrorisme som vi kjenner begynner med radikale anarkister på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet. De utførte politiske attentater mot ledere, som for eksempel drapene på henholdsvis den russiske tsaren Alexander 2 I 1881 og den amerikanske presidenten William McKinely i 1901. Dette er også kjent som den første bølgen av terrorisme. Den andre bølgen avfødte anti-kolonibevegelser. Organisasjoner som IRA, Irgun og algeriske FLN tok i bruk terroristmetoder i deres respektive kamper. Denne bølgen varte i om lag førti år. Den tredje bølgen var den kommunistiske/venstreradikale terrorismen på 1960-og 1970-tallet. De røde brigader i Italia og Baader-Menhof gruppen i Tyskland eksemplifiserer denne terrorepoken. Vi har også sett fremveksten av høyreekstreme og rasistiske grupperinger. Vi er inne den fjerde bølgen karakterisert ved jihadistenes terrorisme. Denne formen for terrorisme oppstod i kjølvannet av den islamske revoulsjonen i Iran i 1979 og ble forsterket av krigen mot Sovjetunionen I Afghanistan i 1980-årene. Selv om jihadistterrorister viser større vilje enn tidligere terrorister til å gjennomføre massedrap, noe angrepene 11. September og Paris-angrepene viste, representer de likevel ingen eksistensiell eller apokalyptisk trussel mot våre samfunn.

For det andre viser statistikk oss tre viktige ting: 1) sannsynligheten for å bli drept i et terroristangrep er veldig liten, med mindre man er uheldig nok til å bo i en krigssone eller i en politisk ustabil stat som er sårbar for terrorisme, 2) terroristhendelser- og dødsfall har falt dramatisk i den vestlige verden, mer konkret i Vest-Europa og USA, 3) det har vært registrert en nedgang i terrorisme på verdensbasis de siste tiårene, men siden 2000 har det vært en økning i terrorangrep og terrorrelaterte dødsfall.

Terrorisme er vår største frykt, men ikke vår største trussel. Sannsynligheten for å dø i en bilulykke eller å snuble i dusjen er mye høyere enn å dø i et terrorangrep. Terrorismens logikk er nemlig å skape frykt og generere en psykologisk sjokktilstand utover de som direkte rammes av angrepene. Selv om få mennesker statistisk sett dør i terrorangrep har det vært en tendens blant politikere og kommentarer å overvurdere terrorfaren og overreagere på terroraksjoner. Terrorisme blir sett på som krig, i stedet for å bli betraktet som en forbrytelse.

For å forstå hvilken trussel terrorisme utgjør er det viktig å ha et riktig perspektiv. Antallet terrorangrep og terrorrelaterte dødsfall har de siste tiårene gått ned i Vest-Europa. Som grafen nedenfor viser har det vært en markant nedgang siden 1990-tallet. En økning i 2004 skyldes togbombingen i Madrid. I 2020 ble terrorangrep utført i Norge av høyreekstremisten Anders Behring Breivik. Disse angrepe skjuler ikke den langsiktige nedadgående trenden når det gjelder terrorisme i vesteuropeiske land. Det har blitt fære, ikke flere angrep siden tiden da grupper som De Røde brigader og Baader-Meinhof herjet. Vest-Europa er tryggere enn det pleide å være til tross for dødeligheten til den jihadistiske terrorismen. Det er sant at mange terrorplaner har blitt avslørt, og dette forklarer delvis nedgangen i terrorisme, men dette forklarer ikke hele bildet. Terroristgrupper mister motivasjon, innser at de har dårlige utsikter for å lykkes og sliter med rekruttering.

Antallet terrorangrep har falt også i USA. Som grafen nedenfor viser har det vært stadig færre angrep siden 1970-tallet, og færre mennesker har blitt drept av terrorister. Også i USA har det vært mislykkede terrorforsøk, men disse skjuler ikke det store bildet som viser en generell nedgang. Terrorangrepet 11.september 2001 var riktignok et stort unntak-og en tydelig statistisk “uteligger”.

Kilde: The National Consortium for the Study of Terrorism and Responses to Terrorism

I The Better Angels Of Our Nature: Why Violence Has Declined, hevder Steven Pinker forsiktig at det har vært en generell og langsiktig nedgang i terrorismen på verdensbasis de siste tiårene. Global terrorisme vokste på 1970-tallet, sank på 1990-tallet. Siden 1997 har det vært færre terrorangrep. Angrepene 11.september 2001 og angrep i Pakistan og Irak representerte et klart brudd med dette mønsteret. Grafen nedenfor viser den generelle nedgangen (og økningen i visse perioder).

Kilder: Pinker (2020) and Global Terrorism Database, START

Imidlertid tegner funn fra rapporten Global Terrorism Index utarbeidet av Institue for Economics and Peace i 2020 et mer dystert bilde av den globale terrorsituasjonen. Siden 2000 har det vært en ni-dobling økning i antallet dødsfall knyttet til terrorisme- fra 3329 i 2000 til 32685 i 2020. I 2020 hadde antallet dødsofre økt med hele 80 % siden 2020. Terrorisme forble et stort problem i spesielt fem land: Nigeria, Syria, Irak, Afghanistan og Pakistan.

Mindre ensidig vold

Ensidig vold omfatter ugjerninger som folkemord og forbrytelser mot menneskeheten. Ifølge UCDP ble det i 2020 registrert 23 tilfeller av ensidig vold i verden. Dette likner på situasjonen i 1989 da slik type vold ble registrert for første gang av UCDP. Fra 2004 var det mindre ensidig vold i verden, men i 2020 skjedde det en økning. Den arabiske våren kan ha bidratt til å øke tallene.

Dødsfall relatert til ensidig vold har gått betydelig ned de siste tiårene. Ser man bort fra folkemordet i Rwanda i 1994, hvor mellom 800 000 og 1 million mennesker ble drept, har ingen enkeltforbrytelse mot sivile vært i nærheten av å drepe flere enn 100 000 mennesker hvert år. På 1990-tallet ble det drept dobbelt så mange mennesker enn på 2000-tallet, selv om man ser bort fra Rwanda-folkemordet. Tallene har imidlertid gått opp i 2020 og framover-noe som hovesakelig er drevet fram av krigene i Syria, Jemen og Irak.

Folkemord er på vikende front. Antallet folkemordskampanjer har gått betydelig ned. Verden er langt unna 1930-og 40-årenes skyhøye folkemordsnivå da nazistene, japanerne og sovjeterne gjennomførte folkemord. Med unntak av folkemord i Darful og i Irak (IS har begått folkemord mot jezidier, shia-muslimer og kristne) har ingen folkemord blitt registrert siden Srebrenica-massakren i 1995. Grafene nedenfor viser den nedadgående trenden i denne type vold.

Andre positive trender

Drapsratene har falt i de fleste deler av verden. Brorparten av de industrialiserte landene har hatt færre drap det siste tiåret. I Europa begynte drapsraten å gå ned fra middelalderen. Det er enkelt å romantisere fortiden og forestille seg en idyllisk tilstand hvor alt skulle være fryd og gammen, men dette er misvisende i forhold til hvordan situasjonen faktisk var. En større prosentandel av befolkningen ble drept enn i dag. Grafen nedenfor viser nedgangen i drapsraten fra middelalderen og til i dag.

Selv i land og regioner med grusomt høye drapstall har det vært fremgang å spore. Se på statistikken nedenfor som viser utviklingen i Mexico.

Siden 1940-tallet har det vært en markant nedgang i antall drap i Mexiko. I 2006 gikk tallet oppover før en ny nedgangsperiode inntraff i 2009-2020. Det er bemerkelsesverdig at volden har gått ned i et land hvor mektige narkotikakarteller har spilt en avgjørende rolle i å få opp drapstallene. I Juarez falt drapsraten med 90 % fra 2020 til 2020. Også andre byer og land har hatt en lik positiv utvikling.

I tillegg til færre drap er det andre positive utviklingstrekk å spore. Færre land praktiserer dødsstraff. I skrivende stund er det 105 land som har avskaffet dødsstraff. 60 land har dømt noen til døden på ti år, selv om de ikke har avskaffet det rettslig sett. Bare 28 land har aktivt brukt dødsstraff det siste tiåret. Flere politiske og militære ledere har blitt arrestert, siktet og dømt for ulike forbrytelser. For et par tiår siden var det helt absurd å tro at ledere skulle bli straffet forbrytelser og menneskerettighetsbrudd (hvis vi ser bort fra rettsakene i Nurnberg og Tokyo etter annen verdenskrig). Nå er det mange av dem som har blitt holdt ansvarlig for ugjerninger. 24. Mars 2020 ble den tidligere politiske lederen for de bosniske-serberne Radovan Karadzic dømt til 40 års fengsel for folkemord, krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten. I 2020 ble Liberias president Charles Taylor dømt til 50 år i fengsel for krigsforbrytelser.

I de siste tiårene har det vært et voksende antall menneskerettighetsorganisasjoner og borgerrettighetsgrupper. Dette var helt utenkelig for et par århundrer siden. Menneskerettigheter har blitt viktigere. Rettighetene til sårbare grupper som barn, kvinner og etniske, religiøse og seksuelle minoriteter har fått større oppmerksomhet.

Utfordringer

Selv om det har skjedd framgang forblir volden en av menneskehetens største utfordringer. Nedgangen i kriger, drap, folkemord og terroristangrep vil sannsynligvis ikke fortsette i den samme retningen i all evighet. Dette er en utsikt som må tas hensyn til i risikovurderinger. La meg adressere to utfordringer:

For det første er vold relatert til organisert kriminalitet en stor og kompleks utfordring. Drapsraten i land i Latin-Amerika og Sentral-Amerika har økt i flere år (selv om dette varierer mellom land). Faktisk ble antallet mennesker som ble drept av kriminelle gjenger i Mexico i 2020 høyere enn krigsofrene i Afghanistan, Sudan og Irak-de tre dødeligste konfliktene det året. Det store flertallet av de voldelige hendelsene var knyttet til narkotikakriminalitet. Narkotikakarteller har drept mennesker en masse for å skape frykt og terror. Når du tenker på halshugginger tenker du sannsynligvis på IS eller Saudi-Arabia, men faktisk har narkotikabandene i Mexico brukt den samme grusomme metoden. Hoder og hodeløse kropper har blitt funnet på forskjellige steder. Til tross for denne brutaliteten har drapsraten i Mexico vært lavere enn i land som Guatemala, El Salvador, Honduras og Belize.

For det andre representerer svake stater og porøse grenser en stor utfordring for det internasjonale samfunnet. Kriger i Libya, Syria, Jemen og deler av Irak fortsetter å drepe sivile, skape flyktninger og være grobunn for terrorisme. Når unge mennesker fra vestlige land velger å dra til Syria og Irak for å kjempe for ondskapsfulle organisasjoner som IS og Jabhat al-Nusra utgjør de en stor sikkerhetsrisiko når de vender hjem. Da Afghanistan ble invadert av Sovjetunionen i 1979 var det tusener av fremmedkrigere over hele verden som sluttet seg til kampen mot de sovjetiske styrkene. Senere ble de grunnleggere og medlemmer av al-Qaida, en organisasjon som skulle bli beryktet for å angripe vestlige mål over hele verden og drepe tusener av mennesker. Historien kan gjenta seg med hensyn til fremmedkrigerne i Syria og Irak.

Det er gode grunner til å være bekymret for fremtidige sikkerhetstrusler, og verden forblir et farlig sted. Imidlertid er det framgang å spore. Verden er mer fredelig enn tidligere. For å forstå denne utviklingen må vi lære å se utover det vi leser om og hører om på nyhetene.

Anbefaler disse skeive filmene og seriene

Den berømte Kardashian-Jenner-klanen vokser i rekordfart, og nå har så å si alle familiemedlemmer bidratt til at familienavnet bæres videre.

Det er bare snakk om tid før Kim Kardashian West (38) og Kanye West (41) får sitt fjerde barn sammen, og i fjor ble Kris Jenner (63) bestemor hele tre ganger, da både Kylie Jenner (21), Khloé Kardashian (34) og Kim fikk barn.

Den eneste av reality-søsknene som foreløpig ikke har fått barn er 23 år gamle Kendall Jenner, som nylig bekreftet forholdet med basketballspiller Ben Simmons (22).

Humor

I et nytt innlegg på Instagram får supermodellen flere av sine 108 millioner følgere til å bryte ut i latter. På det første av to bilder, ser man hele familien samlet, hvor bare noen få er fraværende, og det er derfor en «haug» av unger på familiebildet.

Et innlegg delt av Kendall (@kendalljenner) April 26, 2020 kl. 9:41 PDT

På neste bilde står det «Graviditet i lufta. Meg: ».

Til teksten har Kendall lagt ved et bilde av en ukjent kvinne med solbriller og en plastpose over hodet. Dette har fått mange til å reagere med latter i kommentarfeltet.

Kim Kardashian har lagt ved tre emojier som ler så de gråter, mens venninnen Hailey Bieber (22) skriver:

– LOL, skriver modellen Poppy Delevingne (32).

Derfor er ikke Kendall med på årets julebilde

I skrivende stund har bildet fått over 8,8 millioner likerklikk, og kommentarene fortsetter å renne inn.

Det humoristiske bildet kan tolkes som at hun prøver å gardere seg mot graviditerer, som jo tilsynelatende foregår rundt henne hele tiden.

Forlovelsesdetaljer

Også tidligere denne måneden fikk 23-åringen nettet til å koke. Den gang på bakgrunn av et intervju med ELLE, hvor hun lettet på sløret om hvilke forventninger hun har, hvis kjæresten en dag skulle bestemme seg for å fri til henne.

Blant annet snakket Kendall om tanker rundt ringen, og at hun gjerne vil bli overrasket.

– Jeg elsker ideen om at mannen velger ut ringen selv og lar den være en pen ting som han har tenkt over, fortalte hun og fortsatte:

– Og følelsen av at han har hatt meg i tankene når han valgte den ut, for meg er det veldig romantisk.

Verner om forholdet

Samtidig som Kendall ønsker at sin kommende mann skal plukke ut ringen, er hun ikke fremmed for å ha en finger med i spillet selv også.

– Samtidig er jeg en sånn person som gjerne gir hint og sier at «Jeg gjerne vil ha noe sånn her», innrømmet hun.

Hun og Ben Simmons har det siste året vernet godt om forholdet, og holdt det så privat som mulig. Men i august i fjor tok Ben bladet fra munnen for første gang. Til The Daily Telegraph ga han nemlig en kommentar som flere tolket som en bekreftelse på at de er et par.

Ifølge Harper’s Bazaar bekreftet også Kendall forholdet da hun besøkte «The Ellen Show» i februar. Da Ellen DeGeneres (61) spurte henne rett ut hvor lenge de hadde datet, svarte hun:

– En liten stund nå.

Realitydronningas hysteriske photoshop-tabber

De beste casinoene 2020:
  • JOY CASINO
    JOY CASINO

    1 plass etter spilleromtaler

  • CASINO-X
    CASINO-X

    2. plass! Bonuser for nye spillere!

Anmeldelser av de beste kasinoene
Legg att eit svar

;-) :| :x :twisted: :smile: :shock: :sad: :roll: :razz: :oops: :o :mrgreen: :lol: :idea: :grin: :evil: :cry: :cool: :arrow: :???: :?: :!: